Du kan også læse dette indlæg på Dansk

Utsikt

Jeg står og kikker gjennom vinduet

Og ser andre folk le

Var det dette jeg ble skapt for?

Er det dette jeg får se?

 

Jeg er fanget i et rom

Hvor veggene er tomme

Det har en seng

Men er det eneste det vil romme

 

Vinduet peker ut

Og viser meg verden

Jeg vil se, jeg vil føle

Og den viser meg ferden

 

Røde roser rasler i vinden

Og blomstrer for meg

Jeg ser i horisonten tinder

Og tar den umulige vei

 

Jeg står og kikker gjennom vinduet

Og ser andre folk le

Jeg innser noe viktig

For meg vil det aldri skje

 

Jeg plukker roser

Og dets blod blandes med mitt

Jeg klatrer opp på karmen

Og tar et skritt

– SunnivaN

 

De meget syke unges historier treffer meg. Spesielt de unge med ME som kun ser innsiden av deres rom. Dette diktet er skrevet fra et slikt ståsted og ikke fra mitt eget.